|
RASE INFORMASJON
HISTORIE OM RASEN:
Den hvite gjeterhunden går tilbake til de hundene som på slutten av 1800-tallet utgjorde grunnen till schäferavelen i Tyskland. Bland disse fantes hvite hunder og hunder som var bærere av anleggene for hvit farge.
Den hvite fargen ble imidlertid forbudt i Tyskland 1933. Etter forbudet forsvant de hvite hunden stort sett fra Europa og de ble isteden utviklet på andre steder i verden.
I USA og Canada ble hvite gjeterhunder så smått erkjent som en selvstendig rase. De første hundene av denne rasen ble importert til Sveits i begynnelsen av 70-tallet. Den amerikanske hannhunden "Lobo", født den 5 mars 1966, kan betraktes som rasens stamfar i Sveits. Med hans avkommor og andre importerte hvite gjeterhunder fra USA og Canada økte stammen så smått. Raseavel er nå bedrevet i mange generasjoner, og i dag finns et stort antall hvita gjeterhunder over hele Europa.
Ble godkjent i NKK 21. august 2001.
Hvit gjeterhund er idag registrert under FCI´s gruppe 1 (Bruks,- hyrde- og gjeterhunder), rasenummer 347.
FORSKJELLER MELLOM SCHÄFERHUND OG HVIT GJETERHUND:
Hva som skiller den Hvite gjeterhunden fra Schäferen i dag er ikke bare fargen.
Den Hvite gjeterhunden skal ha et mildere temperament enn schäferen. Den Hvite gjeterhunden skal ikke heller som det står i Schäferens rasestandard at: ”den må ha mot kamplyst og hardhet”. Den Hvite gjeterhunden regnes ikke som en brukshundrase men som en selskapsrase, som dog passer for bruksarbeid.
Eksteriørt er det foruten fargen, fremfor alt rygglinjen og krysset som skiller sig fra Schäferen. I den Hvite gjeterhundens rasestandard står følgende:
”Ryggen skal være rak og horisontal med sterk muskulatur. Krysset skal være langt og middelsbredt. I sin begynnelse er krysset omtrent horisontalt for siden å avslutte mykt.”
I den tyske Schäferens rasestandard står:
”Rygglinjen løper fra halsen langs den vel markerte manken og langs den lett sluttende ryggen fram til krysset, som slutter lett uten synlig avbrott. Krysset skal være langt og lett avfallende(ca 23 grader) i forhold til horisontalplanet og umerkelig gå over i halefestet.”
RASEBESKRIVELSE FORHVIT GJETERHUND
(Berger Blanc Suisse)
Opprinnelsesland/hjemland:
Sveits.
Helhetsintrykk:
Kraftig, muskuløs, middels stor. Stående ører. Kort eller lang pels, alltid med underull. Rektangulær, middels grov
benstamme. Inntrykket er elegant med harmoniske linjer.
Viktigeproporsjoner:
Middels rektangulær. Mankehøyde:kroppslengde = 10:12. Snutepartiet litt lengre enn skallelengden.
Adferd/temperament:
Temperamentsfull, men ikke nervøs. Oppmerksom, våken.
Mot fremmede reservert, men aldri redd eller aggressiv.
Hode:
Kraftig, tørt og velskåret, i proporsjon til kroppen. Kileformet sett ovenfra og fra siden. Panne og neserygg parallelle.
Skalle:
Lett hvelvet, antydning til midtfure.
Stopp:
Tydelig, men myk.
Nesebrusk:
Middels stor. Sort ønskelig, såkalt ”vinternese” tolereres.
Snuteparti:
Kraftig og middels langt i forhold til skallen. Snutepartiets over- og underlinje rette og lett avsmalnende mot nesebrusken.
Lepper:
Tørre, stramme, så mørke som mulige.
Kjever/tenner:
Kraftige, saksebitt. Komplett tannsett. Tennene plassert loddrett i kjeven.
Øyne:
Mørkebrune til sorte. Middels store, mandelformete, lett skråstilte. Sorte øyelokksrender ønskelig, stramme.
Ører:
Høyt ansatte, ståører. Parallelle rettet fremover. Formet som et spisst triangel med lett rundet tupp.
Hals:
Middels lang, muskuløs. Middels høyt båret hode. Bred ved ansatsen uten løs halshud. Elegant nakkelinje går mykt over i manken.
Helhetsinntrykk:
Kraftige, senete og middels grove. Rette og middels bredstilte sett forfra. Velvinklete.
Skulder:
Godt tilbakelagt, lang, godt vinklet mot overarmen. Meget muskuløs.
Overarm:
Rett og tilstrekkelig lang, sterk muskulatur.
Albue:
Godt tilliggende.
Underarm:
Lang, rett og senete.
Mellomhånd:
Fast, lett skråstilt sett fra siden.
Poter:
Godt sluttede, en aning avlange, hvelvede. Ønskelig med harde, sorte tredeputer og sorte klør.
Kropp:
Kraftig, muskuløs, middels lang.
Manke:
Markert.
Rygg:
Rett og jevn, sterk muskulatur.
Lend:
Meget muskuløs.
Kryss:
Langt, middels bredt. Mykt avrundet mot haleansatsen.
Bryst:
Ikke for bredt. Dypt, rekker til albuene og utgjør ca halve mankehøyden. Ovalt, med lange bakre ribben. Tydelig forbryst.
Underlinje/buk:
Lett opptrukket. Fine, stramme flanker.
Hale:
Buskete, sabelformet, avsmalnende mot spissen. Ganske lavt ansatt, rekker minst til haseleddet. I stående bæres hengende eller med den nederste tredjedel lett oppoverbøyet. I bevegelse høyere, men aldri over rygglinjens forlengelse.
Baklemmer:
Helhetsinntrykk:
Kraftige, senete og middels grove. Rette og parallelle settbakfra, ikke for bredstilte. Normalt viklet.
Lår:
Middels lange, meget muskuløse.
Underlår:
Middels lange, skråstilte. Kraftig benstamme, muskuløse.
Haser:
Kraftige, velvinklete.
Mellomfot:
Middels lang, rett og senete. Ikke sporer, bortsett fra i land hvor fjerning er forbudt.
Poter:
Noe lengre enn forpotene, for øvrig som forpotene.
Bevegelser:
Elastiske, rytmiske, jevne og utholdende. God steglengdefram, kraftig haseaksjon. I trav jordvinnende, flytende og uanstrengte.
Hud:
Ligger stramt på muskulaturen uten folder. Mørk pigmentert.
Pels:
Hårlag:
Middels lang eller lang, tykk dekkpels, ligger tett inntil kroppen. Kraftige rette stikkelhår og rikelig med underull. Hodet, ører og ben har kortere pels; hals og benas baksider noe lengre. Lett bølget dekkpels tillatt, stiv pels tillatt.
Farge:
Hvit.
Størrelseogvekt:
Mankehøyde:
Hannhunder: 60- 66 cm
Tisper: 55- 61 cm
Vekt:
Hannhunder: ca. 30- 40 kg
Tisper: ca. 25- 35 kg
Rasetypiske hunder litt over eller under målene skal ikke diskvalifiseres.
Feil:
Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
− Svak viltfarget (svakt gulaktig eller fawnfargete sjatteringer) på ørespisser, rygg og halens overside.
− Delvis pigmentmangel eller flekker på nesebrusk, lepper eller øyelokkrender.
Grove feil:
− Uedelt helhetsinntrykk, for kort kropp (kvadratisk)
− Manglende kjønnspreg
− Manglende tenner bortsett fra M3 eller mer enn høyst to P1
− Hengende ører, tippører, foldete ører
− Sterkt fallende rygglinje
− Myk, silkeaktig dekkpels. Ullen, bølget dekkpels som ikke ligger tett inntil kroppen, utpreget langhårspels uten underull.
− Tydelig viltfarget (tydelig gul eller fawnfarget) på ørespissene, rygg og halens overside.
− Ringlet hale, krokete hale. Hale båret over ryggen
Diskvalifiserende feil:
Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
− Nervøse eller engstelige hunder.
− Blå øyne, utstående øyne
− Entropion, ektropion
− Over- eller underbitt, skjevt bitt
− Manglende pigment på nesebrusk, lepper og/eller øyelokksrender.
− Manglende pigment i huden eller på tredeputene
− Albino.
OBS
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.
| 
