|
Ja, hvor skal man begynne for å få med seg det meste tro?
Jeg er en dame i min beste alder ;) Har to flotte barn på hhv 8 og 12 år. Er samboer med Torbjørn, og eier en enebolig med naturen bak huset.. Jeg har ALLTID hatt en forkjærlighet for dyr og min innteresse for hund og katt har alltid vært tilstede.
Min aller første hund kjøpte jeg for egene oppsparte midler 12 år gammel. Det var en Schæferhund tispe ved navn "Toya". Hun var en svært enkel hund. Og vi startet i kl.1 i lydighet når jeg var 13 år og kom som nr.2 av 27 stk. Og jeg var desidert den yngste deltageren. Gjett om gledestårene rant da..
I 1978 kom hund nr.2. Dette også en Schæferhund tispe ved navn "Zenta" Hun var en typisk enmanns hund. Eneste menneske hun noen gang hørte på var meg...
I 1984 Kjøpte jeg min første Grand Danois. "Dessie" Hun ble mor til mitt aller første GD kull i 1987.
I 1988 fikk jeg min første Schæferhund hannhund. "King".. Han overtok vi 2 1/2 år gammel. Han skulle spise på alt og alle, og vi måtte jobbe 24 timer i døgnet med han i over 1 år for å få hund ut av han. Men da var han en god og flott hund også..
Etter noen år kom det flere hunder inn i mitt liv. Og jeg var aktiv innen lydighet og Bruks.
Har gått flere kurs gjennom NKK. Bla Hund, avl og helse. Og Genetik og avl.
Er godkjent figurant på K-tester og Funksjonsanalyse gjennom NKK.
Etter å ha mistet 4 Schæfere på 1 1/2 år(3 med sterk grad HD og en med dårlig imunforsvar), valgte jeg en helt annen rase. Da kjøpte jeg meg Belgisk Fårehund "Tervueren" .. En kjempeherlig hund å jobbe med.. Det var rene fornøyelsen.
I 2004 kom min første Chinese Crested inn i mitt liv. Dette var en rase jeg hadde hatt lyst på i flere år, men som jeg ikke fikk lov å annskaffe av min ex. Derfor fikk jeg ikke den før jeg ble alene igjen..
I Mars 2006 fikk jeg min lenge etterlengtede Irske Ulvehund. Dette var en rase jeg har hatt lyst på siden jeg var 9 år. Og endelig ble jeg den lykkelige eier av verdens flotteste og snilleste hund dere kan tenke dere. Dessverre måtte han avlives kun 14 mnd gammel. Og sorgen er nesten uholdbar. Dette er den mektigste og herligste hund jeg noen gang har hatt.
Da jeg mistet han var jeg på leting etter ny hund. Og jeg turde ikke satse på en ny Ulvehund. Jeg ville nok sammenlingnet alt for mye med "Micro"
Håper jeg ikke har kjedet vettet av dere med all skriving, og at dere hang på hele veien :)))
|
